En navnedag er den dagen i almanakken som er knyttet til fornavnet ditt. Skikken kommer fra den tidlige kirken, ble vanlig i Sverige og Finland, og fikk i Norge en moderne navneliste i 1988, revidert i 1998 og flere ganger siden. Slå opp din dag i navnedagskalenderen.

Slik oppstod skikken

Ifølge Wikipedia oppstod navnedagsfeiring i den tidlige kristne kirken, delvis for å nedtone fødselsdagsfeiringen, som ble sett på som hedensk. Tidlige navnedager var knyttet til helgener og martyrer, og ble feiret mer til ære for dem enn for en bestemt person.

De tidligste eksemplene på feiring i Skandinavia er fra Sverige på 1600-tallet, først og fremst i de øvre samfunnslagene. Sverige fikk en offisiell almanakk i 1747, og to år senere ble navnedager tatt inn i den. Siden den gang har navnedagsfeiring vært vanlig i store deler av Sverige og Finland.

Navnedag i Norge

Norge har en brokete navnedagshistorie. I mange år sto danske navnedager i den norske almanakken, bygget på middelalderens helgenkalendere. På begynnelsen av 1900-tallet forsvant de fleste, siden verken navnene eller tradisjonen lenger var i bruk, og bare dager som olsok, larsok og barsok overlevde. Gjennom store deler av århundret spilte navnedag liten rolle i Norge, mens den ble stor i Sverige.

Dagens liste ble lansert 1. januar 1988 av Almanakkforlaget, med navneforsker Kristoffer Kruken ved Universitetet i Oslo. Den var laget etter svensk modell og bygde på hvor vanlige navnene hadde vært mellom 1900 og 1982. Første utgave hadde 769 navn, 386 kvinnenavn og 383 mannsnavn, og de fleste datoene fikk to navn.

I 1998 ble noen navnedager flyttet og 49 nye navn lagt til, basert på navnestatistikk for 1988-1995. Siden har listen blitt revidert flere ganger, og den er i dag klart lengre enn i 1988, så navnet du så i en gammel almanakk kan ha en annen dag nå. Listen har ingen offisiell status. Navnedagen din er altså ikke bestemt av kirken, men av en navneliste.

Kilder: Wikipedia om navnedag og Tidia om norske navnedager.

Hvordan finner jeg navnedagen min?

Slå opp fornavnet ditt. Mange navn finnes ikke i almanakken, og noen finnes på flere datoer. Vår navnedagsoversikt lar deg søke på dato og navn.

Står ikke navnet ditt der, har du ikke en offisiell navnedag. Du kan likevel velge en dag selv, for eksempel dagen til et lignende navn.

Hvordan markeres navnedag?

I Norge er navnedag ikke en stor feiring. Det er vanlig å:

  • sende en melding eller et kort
  • gi en liten oppmerksomhet, som en blomst eller en kake
  • ringe, hvis du vet at personen setter pris på det

I Sverige og Finland er navnedagsfeiring mer utbredt.

Hva skriver man i en navnedagshilsen?

Hold det lett og kort. En navnedag er ikke en bursdag, og trenger ikke en stor tale.

Gratulerer med navnedagen, Kari! Bare en liten hilsen fra meg.

Hei Per! Visste du at det er navnedagen din i dag? Gratulerer, og ha en fin dag.

Gratulerer med navnedagen! Dagen er din, så ta deg en kakebit.

Vil du ha flere tekster, kan du bruke gratulerer med dagen-hilsener og tilpasse dem.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på navnedag og bursdag?

Bursdagen er dagen du ble født. Navnedagen er den dagen i almanakken som hører til navnet ditt.

Når ble navnedager innført i Norge?

Listen vi bruker i dag ble lansert av Almanakkforlaget 1. januar 1988, uten offisiell status. De gamle danske navnedagene sto i almanakken til begynnelsen av 1900-tallet.

Hvor mange navn står på listen?

Den første listen fra 1988 hadde 769 navn. Den ble utvidet med 49 navn i 1998 og er revidert flere ganger siden, så tallet er høyere i dag.

Har alle navn en navnedag?

Nei. Mange navn mangler, spesielt nyere og sjeldne navn.